Ytelse

Skjermbildet som ærlig viser hvilken metode som virker. Hver rate vises med konfidensintervallet og utvalget sitt, mot naive referanser, og mot både residual og rå avkastning. Fanene øverst velger horisonten.

Advarsel om aksept av konsensus

Hva det er: En grønn eller gul boks som sier om D · Konsensus slår hver av komponentene sine (A, B, C) enkeltvis på den valgte horisonten.

Hvilke data den bygger på: /api/performance/leaderboard → engineD-resultatet fra den siste fullførte analysekjøringen. Sammenligningen bruker backtest-treffratene i det samme walk-forward-vinduet; det kreves minst 200 observasjoner.

Hva den viser: Det viser om konsensus er brukbar, og hvilken komponent den ikke klarer å slå.

Hva man kan slutte av den: Er advarselen gul, bør ikke kortene for «Sterkt signal» på skjermbildet I dag brukes til beslutninger; signalet fra den beste enkeltmodellen er bedre. Denne regelen er bevisst streng: å kombinere tilfører bare verdi hvis det er bedre enn hver enkelt del.

Residualavkastning mot rå avkastning

Hva det er: En tabell der de samme backtest-signalene vurderes to ganger: én gang mot residualavkastningen ved slutten av horisonten, én gang mot den rå avkastningen. Det vises en advarsel hvis forskjellen overstiger tre poeng.

Hvilke data den bygger på: Tabellene signal_daily og signal_outcome kobles i databasen; kolonnen realized_residual brukes til residual og kolonnen realized_return til rå. Beregningen gjøres i SQL.

Hva den viser: Den venstre kolonnen viser hvor godt modellen gjør det på målet den ble trent på, den høyre kolonnen hvor godt den gjør det på den faktiske kursbevegelsen.

Hva man kan slutte av den: Dette er den viktigste tabellen i applikasjonen. Forsvinner ferdigheten til en modell i den høyre kolonnen, er det ikke kursen den predikerer, men hvordan residualavkastningen konstrueres. På reelle data faller treffraten på 58 % for B · Tverrsnittsrangering på 21 dager til 50,5 % på rå avkastning. Det som betyr noe for investering, er den høyre kolonnen.

Modellrangering

Hva det er: Live- og backtest-treffratene til de fire modellene, informasjonskoeffisientene deres, og en oppdeling etter rolige og turbulente regimer.

Hvilke data den bygger på: Live-kolonnene beregnes fra radene i signal_daily og signal_outcome i LIVE-laget. Backtest-kolonnene kommer fra det lagrede evalueringsresultatet fra den siste analysekjøringen. Regimet bestemmes av 70-persentilen av gjennomsnittskorrelasjonen på kartskjermbildet.

Hva den viser: Treffraten vises med Wilson-95 %-intervallet sitt og n; under 200 observasjoner vises «ennå ikke mulig å skille» i stedet for et tall. Backtest-celler er skravert. Informasjonskoeffisienten er Spearman-korrelasjonen mellom predikert og realisert rangering innenfor en dag. Den beste backtest-modellen framheves. Et treff defineres likt overalt: signalets retning og fortegnet til residualavkastningen ved slutten av horisonten er det samme. Residualavkastningen er aksjens avkastning der virkningen av markedet (XU100), sektoren og USD/TRY er fjernet; det er ikke kursen selv.

Hva man kan slutte av den: Det er ingen forskjell mellom to modeller hvis intervaller overlapper. Det virkelige spørsmålet er om modellen som ligger foran i backtesten, også holder seg foran live; etter hvert som live-resultater samler seg, svarer denne tabellen på det. Et fall i treffraten i det turbulente regimet viser at modellen er upålitelig i krisetider.

Kumulativ treffrate

Hva det er: For hver modell kurven over den kumulative treffraten til live-signalene dens fram til hver dag, og en stiplet 50 %-linje.

Hvilke data den bygger på: Radene i signal_daily og signal_outcome i LIVE-laget. Bare live-registreringer tegnes; finnes det ingen live-registreringer, blir diagrammet stående tomt og sier det rett ut.

Hva den viser: Det viser på hvilket nivå kurven legger seg over tid. De første dagene hopper kurven mye, fordi utvalget er lite.

Hva man kan slutte av den: En kurve som holder seg varig over 50 %-linjen, peker mot reell ferdighet. En kurve som starter høyt og nærmer seg 50 %, viser at de første resultatene var flaks; å trekke konklusjoner krever at man venter noen måneder.

Referanser

Hva det er: Treffratene til fire naive regler som en modell må slå.

Hvilke data den bygger på: Evalueringsresultatet fra den siste analysekjøringen. De samme testdagene og de samme residualavkastningene brukes.

Hva den viser: Tilfeldig (50 %); sektorvedvarenhet (fortegnet til dagens gjennomsnittlige sektorresidual holder seg til i morgen); aksjens egen AR(1) (fortegnet til dagens residual holder seg); markedsvedvarenhet (fortegnet til indeksen i dag holder seg).

Hva man kan slutte av den: På reelle data holder disse reglene seg mellom 49 % og 51 %. Kan ikke treffraten til en modell skilles fra dem, har den ikke funnet noe, uansett hvor høy den absolutte raten er.

Porteføljekurver

Hva det er: Den kumulative avkastningen til en likevektet portefølje som kjøper de øverste 10 % av aksjene etter score og shortselger de nederste 10 %; med og uten transaksjonskostnader.

Hvilke data den bygger på: Evalueringsresultatet fra den siste analysekjøringen. Avkastninger beregnes på residualavkastning. Rebalansering gjøres i steg som er like lange som horisonten, over ikke-overlappende perioder; kostnaden er 15 basispunkter én vei.

Hva den viser: Sharpe-forholdet (annualisert med √(252/horisont)), maksimalt fall, omsetningshastighet og antall perioder. Den stiplede linjen er uten kostnader, den heltrukne linjen med kostnader.

Hva man kan slutte av den: For beslutninger, se på kurven med kostnader. Fordi avkastningene er på residualavkastning, gjelder artefakten i tabellen «residual / rå avkastning» også her: den høye Sharpe-verdien til B · Tverrsnittsrangering og D · Konsensus er ikke avkastningen til en reell kursportefølje.

Parvise tester

Hva det er: En tabell der modellpar sammenlignes på de samme aksjedagene; live og backtest i egne rader.

Hvilke data den bygger på: McNemars test på de parvise treffene; Diebold–Mariano-testen på tapene. Beregnet fra databasen for live og fra resultatet av den siste kjøringen for backtest.

Hva den viser: Et resultat som «B > A, p=0,003», eller «ennå ikke mulig å skille» hvis utvalget er utilstrekkelig.

Hva man kan slutte av den: Bare forskjeller med p < 0,05 bør regnes som reelle forskjeller. Med et stort utvalg kan også svært små forskjeller komme ut som signifikante; signifikans betyr ikke at forskjellen er stor nok til å være nyttig.

Investeringsopplysningene, kommentarene og anbefalingene som gis her, faller ikke inn under investeringsrådgivningstjenester. Investeringsrådgivning ytes etter en avtale om investeringsrådgivning som inngås mellom en kunde og meglerhus, porteføljeforvaltningsselskaper eller banker som ikke tar imot innskudd. Signalene her produseres fra historiske data med statistiske modeller, vises likt for alle og er ikke personlig tilpasset; de passer kanskje ikke til din økonomiske situasjon eller til dine preferanser for risiko og avkastning. Å ta investeringsbeslutninger utelukkende på grunnlag av opplysningene som gis her, kan derfor gi resultater som ikke svarer til forventningene dine.